Holmenkollsangen

HOLMENKOLLEN
(Mel.: Nellie Grey)

Når vi samles for å feste her i Holmenkollens Vel
må vi synge litt om Kollen og oss selv.
Om den grend som vi har valgt og hvor vi bygget våre hjem –
der hvor barna skal få vokse og gå frem.
Der hvor furukroners sus synger rundt ditt eget hus –
der hvor busken du har plantet skyter knopp.
Denne jord hvor du er fri og hvor ditt liv får harmoni –
er vår verden på Holmenkollens topp. 

Du ser årets tider skifte – du ser skudd på hegg og bjerk –
og du kjenner jorden lukte våt og sterk.
Du ser fuglen bygge rede og du lytter til dens sang –
slik den blandes med all naturens klang.
Og så kommer erla snart – grasiøst og lett og sart –
og du hører trost og stær og lerketrill.
Ja, hvor er det skjønt å se på hvert et kryp som følger med
i det myldrene livet som tar til. 

Eller – kom her opp en sommerkveld når solen daler ned –
og når all naturen ånder salig fred.
Du blir stående betagen av en farvesymfoni
av det skjønneste Vårherre har å gi.
Kanskje gleder du deg mest over åsene i vest –
over Kolsås eller Skaugums bratte rand.
Du lar tanken løpe fritt så den kan fare langt og vidt –
over blåner til eventyrets land. 

Du ser høsten med dens farver hvor det rødmer i hver kvist –
selv når Oslo ligger våt og mørk og trist.
Du ser løvet når det gulner og de andre høstens tegn –
du ser rim ved morgengry på gress og stein.
Selv om sommeren er skjønn – varm og blomstrende og grønn –
bær’ septemberdagen alle farvers drakt.
Se det kommer slag i slag og skifter hurtig dag for dag –
hele spekterets vidunderlige prakt. 

Men, vår vinter er nok kanskje dog det deiligste av alt –
riktig tindrende og hvitt og klart og kaldt.
Da er Holmenkollen ”Kollen” sagnomsust og vidt berømt –
alt som ungdommen på ski har tenkt og drømt!
Vi kan si de stolte ord ”Det er stedet hvor vi bor”
Og da føler vi det deiligste vi vet:
Denne Kollen den er vår og denne jorden hvor vi går
er vårt hjem – er vårt land – vår kjærlighet !

                                                                                                                                                                                              Christopher J. Dahl